Avfallsmengder og sorteringsgrad
Etter en lang periode med økende avfallsmengder har vi de siste to årene sett at avfallsmengden har gått noe ned. Dette er en gledelig utvikling som samsvarer med nasjonal målsetning om reduserte avfallsmengder.
Figuren nedenfor viser hvordan avfallsmengdene har utviklet seg i perioden 2008- 2017. Mengden avfall levert til miljøparkene/mottatt på sorteringsrampe inneholder ca. 5% næringsavfall. Vi ser bl.a. en reduksjon i samlet mengde avfall HIM har samlet inn og mottatt fra husholdningene de siste to årene. Etter en kraftig reduksjon i avfallsmengden som ble levert til HIM sine avfallsmottak i 2015 så vi siste år en liten økning på 1,6%. dette er bare marginalt mer enn befolkningsveksten som i 2017 var på 0,6%. Vi ser av figuren at mengden avfall som samles inn hjemme fortsatt er avtagende.
Mulige forklaringer:
Økende avfallsmengder levert til HIM sine avfallsmottak skyldes nok generelt at publikum, særlig i distriktskommunene, har blitt flinkere til å benytte HIM sine avfallsmottak. Dette er nok også en del av årsaken til at det samles inn stadig mindre avfall hjemme hos folk. I tillegg har papirmengden gått litt ned de senere årene bl.a. som en følge av reduserte opplagstall og økt digitalisering.
At vi ser en avfallsreduksjon samlet sett har nok flere årsaker:
- «Bråbremsen» i oljerelaterte næringer i 2015/16 er nok hovedårsaken til fallet i avfallsmengde levert til anleggene i 2016. At avfallsmengdene øker noe i 2017 kan tolkes som at det nå går litt bedre i lokalt næringsliv. Dette understøttes av tilsvarende utvikling i mengden Elektrisk- og Elektronisk avfall og farlig avfall (maling og «oppussingsavfall»). Både kjøp og salg av elektriske artikler og «interiør/oppussing» er aktiviteter som trolig er nokså korrelert mot grad av velstand i samfunnet.
- Vi ser en stadig økende interesse for ombruk, redesign og brukthandel/bytte. Dette kan nok også bidra til at en del produkter får forlenget levetid, og at det således kastes mindre.
Sorteringsgrad:
Def. utsorteringsgrad: Andelen av total avfallsmengde som sorteres ut fra avfallet fordi det miljømessig eller økonomisk sett er fornuftig. Utsortert avfall går enten til materialgjenvinning, særskilt energigjenvinning eller til deponi.
Def. materialgjenvinningsgrad: Andel av total avfallsmengde som leveres enten direkte til materialgjenvinning eller til sentralsortering før det blir en ny råvare.
Grafen i figuren ovenfor viser at utsorteringsgraden ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 58%. Vi ser også at utsorteringsgraden er noe høyere på anleggene sammenlignet med avfallet som samles inn. Eller sagt på en annen måte; avfallet som oppstår hjemme sorteres i mindre grad sammenlignet med avfallet som blir levert til HIM sine mottaksanlegg.
Dette bildet ble bekreftet i en plukkanalyse gjennomført på 475 kg restavfall hentet inn fra 51 tilfeldig valgte abonnenter fra hele HIM- området. Denne plukkanalysen viste at drøyt 60% av innsamlet restavfall kunne vært sortert ut. Selv om omfanget av plukkanalysen er lite stemmer det godt med tidligere plukkanalyser, og anses således å være rimelig representativt. Det er imidlertid gledelig at utsorteringsgraden ser ut til å øke for avfallet som samles inn. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette i 2018 bl.a. som en følge av ny henteordning for emballasje av glass og metall som ble innført fra januar 2018.
For avfallet som er samlet inn er utsorteringsgrad lik materialgjenvinningsgrad:
Emballasje av glass og metall, plastemballasje, papiravfall og matavfall sendes direkte til materialgjenvinning.
Som det framgår av kakediagrammet nedenfor materialgjenvinnes i dag kun 39% av husholdningsavfallet i HIM. Dette er fortsatt langt fra EU sine krav om at 50% av husholdningsavfall skal materialgjenvinnes innen 2020. Dette skyldes bl.a. at behandlet trevirke i dag sendes til energigjenvinning. Trevirke er tilnærmet klimanøytralt brensel som til dels erstatter fossil energi. Behandlet trevirke utgjør 23% av avfallet som leveres til våre mottaksanlegg. Dersom dette avfallet ble sendt til materialgjenvinning ville materialgjenvinningsgraden ved anleggene vært på ca. 54%, mens materialgjenvinningsgraden for HIM totalt sett ville blitt ca. 52%.
Sannsynligvis vil dette tallet bedre seg noe ved bedre kildesortering, men det er mulig at HIM i framtiden må sende innsamlet restavfall til sentralt ettersorteringsanlegg for ytterligere utsortering. På samme måten bør nok grovere restavfall fra mottaksanleggene forsorteres før energigjenvinning. Endelig bør HIM vurdere å sende behandlet trevirke til materialgjenvinning, dvs. fortrinnsvis sponplateproduksjon.